IVAR FROUNBERG composer/works The Quantum Mechanics of My Life (2010)

Movements:

A1 Warped Passages I chords 1-72

A2 Warped Passages II Niels Rosing-Schow, Svend Hvidtfelt Nielsen, Lars Heegård, Andy Pape & Drei-Klang (1982)

A3 Warped Passages III Improvisation A (jazz-trio)

B1&2 The Strong Force (‘lines’)

B1&2 The Strong Force (‘chords’) B1: Kjartan Olafsson, Kari Beate Tandberg

B2: Bjørn Kruse, Henrik Hellstenius, Emil Bernhard, David Bratlie

C1 The Uncertainty Principle I (music) Ejnar Kanding,

C1 The Uncertainty Principle I (text) ORION

C2 The Uncertainty Principle II Improvisation B (Peter Tornquist/Victoria Johnson remix)

C2 The uncertainty Principle II (‘chords’) Matti Borg, Eirik Sletteberg, Ray Pitts, Wayne Siegel, Nikolaj Worsaae,

Peter Brask, Kenneth Knudsen, Gunner Møller Pedersen, Mogens Christensen, Fuzzy.

D1 The Weak Force I (music) Svend Erik Werner, Svend Åquist Johansen, Klaus Ib Jørgensen,

Karsten Funddal, Birgitte Alsted, Edina Hadziselimovitch,

D1 The Weak Force I (text)

D2 The Weak Force II Improvisation C (jazz-trio)

D3 The Weak Force III (w. violin cadenza) Jeppe Just Christensen, Carsten Bo Eriksen, Jexper Holmen, Trond Reinholdtsen

E The Higgs Field Improvisation D (glass-bowl)

E The Higgs Field (‘chords’) Ib Nørholm, Karl Aage Rasmussen, Per Nørgård, Pelle Gudmundsen-Holmgreen

F1 Braneworlds I Embryo (1985)

F2 Braneworlds II Improvisation E (jazz-trio)

F3 Braneworlds III Time and the Bell (1991) Jørgen Karlstrøm, Nikolaj Winge, Hans Peter Stubbe Teglbjærg,

Simon Christensen, Morten Olsen, Indra Rise

Teknisk setup

En dehors: Akkord i verk av Hans Abrahamsen - Morten Skovgård Danielsen, døde før han fik sendt sin akkord.

At skrive kvantemekanikken i ens liv? Aftenens verk er ambisiøst på en mere begrenset måte, jeg har godt nok snart brukt 60 år på livet men har hatt mindre end 60 dage med dette verk. En selvbiografi i klanglig abstrakt ikledning, hva’ er det da?

Flere end 40 av mine lærere, kolleger og studerende, jeg har hatt tett kontakt med i mitt komponistliv, responderte på oppgaven: de skulle instrumentere en akkord. Jeg sendte dem tonene, og de førte den abstrakte struktur til at klinge ved å legge tonene ut i en akkord og finne instrumentene som kunne samle de enkelte toner til en enhet - eller spalte den i en uttrykksfull konflikt. Vi kommer til at høre et leksikon bestående av flere end 60 klanggestalter, som jeg kun har hatt ringe innflytelse på. Ikke ulikt livet, som bringer én tilfeldige møter, noen bliver skjebnesvangre og andre forsvinner ut i glemselen.

Som barn legede jeg med kaleidoskop, så de symmetriske mønstre i glinsende farger. I dag setter jeg noder på papiret. Lidt på samme måte som en maler kaster farven mod lerret: Karel Appell, som jeg blev betatt av som meget ung og som jeg genser på Youtube! Tal om rytme i billedkunsten: bang – bang – bang! Lad fargen dryppe blod på et laken i Reykjavik.

I løpet av den lille time verket varer treder mange venner og kolleger inn på arenaen for et kort øyeblikk, etterlater deres avtrykk i forløpet. Noen vender tilbake, mens andre bare opptreder i et splitt sekund! Noen av dem søker at være nesten anonyme, andre lader deres personlighet stå skarpt eksponert. Verket kan derfor ikke være et homogent og avrunnet utsagn, sådan som den klassiske musikks mest rettroende disipler tenker sig at ny mesterverker må karakteriseres.

Aftenens verk må lyttes til i den erkjennelse: at det banale, det skitne står side om side med det sublime: det ene øyeblikk velger jeg mellom saue-, heste- eller kamellort når jeg skal tenne på gherens ovn i Mongolia, det annet øyeblikk fortrylles jeg av Alfred Brendel i Santa Cecilia Akademiet i Roma, hvor han grovt underspiller Schuberts Moment Musicaux, så det står levende 30 år etter. I samme tid og by sidder Aldo Moro som terroristenes gissel: Avant’il Popolo, Bandiera rosse, Brigate rosse! Blod i baggagerummet og Frescobaldi i øret! Og vi klatrer op stigerne til Michelangelos fresker med en blind kunsthistoriker. Jeg lytter til Trond Reinholdtsens dagligliv (Everyday) med samme intensitet som den anonyme gamle mann med den rustne stemme, spadserestokken og en livets duente på en forlatt perrong i Murcia for 35 år siden i Francos Spania. Delay, hvor er din brodd? Og jeg ler med John Cage og zen-mestrene over min mulige sentimentalitet mens jeg skriver dette, for jeg savner stadig Le Marteaux sans Maître. Muligvis det fungerer som underlegningsmusikk til en pornofilm? Lynet slår ned og slukker lyset i Bolzano. At spise spek hos kongen av Igaliko, mens myrene kravler ud af min kuffert i Tokyo?